Frihetlig organ for ikkevoldskamp

Basta! #3

Bajonetter til innvortes bruk

Ola soldat mot demonstranter og aksjonister? I mangel av et ytre fiendebilde foreslås det i utkastet til ny politilov at militæret kan settes inn mot sivilbefolkningen. Bevæpnede soldater kan bli brukt samt alle våpengrenene, i spesielle tilfeller. Politiet vil da ha den fulle kommandoen. Går lovforslaget igjennom kan dette bli realitet allerede i år.

Justisdepartementet har nylig fått laget et utkast til ny politilov. Dette var ute til høring høsten '91 og er nå til bearbeidelse før det kommer opp i Stortinget, muligens i løpet av året. Utkastet inneholder en rekke kontroversielle standpunkter.
Her åpnes det for militær assistanse til politiet, både til mer spesielle og alminnelige politigjøremål. I noen tilfeller også med våpen. Dette er i og for seg ikke noe nytt, militære har assistert polititet før, men kun i spesielle tilfeller. Det nye er at det i lovs form åpnes for en alminneliggjøring av slik bistand, hvis en eller annen politimester føler behov for det. I paragraf 32 i lovutkastet står det; "Etter anmodning kan Forsvaret bistå politiet, om nødvendig med våpenmakt, ved ettersøkning og pågripelse av person som [Š] kan sette menneskers liv og helse eller alvorlige samfunnsinteresser i alvorlig fare, terror- eller sabotasjeanslag, eller når slike må antas nært forestående". Alvorlige samfunnsinteresser i alvorlig fare?
Bruk av militære til opprettholdelse av ro og orden er viet forholdsvis stor oppmerksomhet. Det legges ikke skjul på at demonstrasjoner/aksjoner anses som et økende problem. Det refereres til instillingen i Politilovkomiteen av 1912 hvor det heter "... etatens plikt til å forebygge uorden og gatedemonstrasjoner." for å legitimere skepsisen til slik aktivitet. Noen av tiltakene som foreslås for å stikke kjepper i hjulene til politisk grasrotaktivisme er blant annet kriminalisering av maskerte demonstranter ved et maskeforbud, utviding av anholdelsesfristen fra 4 til 6 timer og i ekstra tilspissede situasjoner; rekvirering av alle de tre forsvarsgrenene, luftvåpen, marine og hær, inkludert heimevernet. Videre foreslås det at Forsvaret skal kunne bistå politiet med alt nødvendig materiell for å oppretteholde alminnelig ro og orden, eller for å gjennomføre myndighetenes lovlige vedtak. Militær assistanse med våpen i hånd er unntatt i slike tilfeller pga. det svært så kontroversielle i det og, fordi (ifølge forfatterne av lovutkastet) politiets våpenutrustning ser ut til å være god nok fra før. Men det åpnes for våpenbistand (dvs. utlån av våpen) i ekstreme tilfeller, ifølge rådende nødrettsprinsipper.
Politiet skal få nærmest uinnskrenket myndighet over militæret når de rekvirerer bistand fra dem, ved at de militære enheter som utkalles legges direkte under politiets kommando. Den respektive politimester skal også alene få "avgjøre om det skal søkes bistand hos Forsvaret".


Politiet lager lov til seg selv.
Utkastet er laget av en byrettsdommer og to politiadjutanter. Den preges sterkt av å være laget av personer med intim tilknytning til politiet. Kritiske bemerkninger eller forslag til innskrenkning av etatens allerede store myndighet finnes ikke. Politikorpset i Norge er større og sterkere enn noen gang. De er sterkt nok utrustet til å møte alle eventualiteter. Et opprørspoliti - terrortroppen - ble av suspekte årsaker opprettet for en del år siden. Deres bekjempelse av terror i Norge består stort sett av å slå ned demonstrasjoner; de ufine og primitive metodene troppen er dressert til å bruke kommer virkelig til syne hver gang de har sjansen. Revolusjonsforsøk forekommer ikke akkurat så veldig hyppig her i landet for tiden, men det florerer med politisk aksjonisme på grunnplanet som politi og myndigheter tar svært alvorlig. Dette ser vi ved at Oslo-politiet har minst to betjenter geskjeftiget på full tid med politiske saker. Men politietaten er ikke overarbeidet med å slå ned masseopptøyer, militært supplement til de svartkledde virker derfor en smule overdramatisk.
Forsvaret reserverer seg, men...
At forslag om alminneliggjøring av militær assistanse til politiet kom i "demokratiske" Norge i 1991 vil sikkert forbause mange. Det forbauset ikke pressen noe nevneverdig. Det ble skrevet en del, men stort sett av registrerende art og først etter at Forsvarets Overkommando regelrett slaktet lovutkastet. Spørsmål om det er etisk forsvarlig å bruke vernepliktige mot sivilbefolkningen kom ikke opp til debatt.
Forsvarets Overkommando (FO) avviser altså, tilsynelatende kategorisk, bruk av militære mot sivilbefolkningen. Nå er det ikke noe nytt at de militære sjefene har vært skeptiske til bruk av militær makt mot landets innbyggere. I 1918 foreslo Generalkommandoen og Forsvarsdepartementet opprettelse av et bevæpnet statspoliti til å ta over militærets rolle med å slå ned streiker, demonstrasjoner m.m. for å hindre at militærvesenet kom i "miskreditt hos folket". Statspolitiet ble at opprettet men bare som et supplement; vernepliktige ble fortsatt utkommandert mot de "kommunistiske" hordene. Under storstreiken i 1921 ble det utkommandert mer enn 5000 soldater. Ved fløter- og skogsarbeiderkonfliktene i 1927-28 ble Garden flittig sendt avgårde for å "ordne opp". Etter det sagnomsuste Menstad-slaget i 1931, hvor arbeiderne jagde Statspolitiet på flukt, ble hær og marine sendt mot de streikende. Ting har selvfølgelig forandret seg siden, allikevel ble militærmateriell disponert 50 år seinere av politiet i den største politiaksjonen her i landet under kampen om Alta-Kautokeino vassdraget. Forsvarsminister Stoltenberg satte sin stilling inn mot Justisdepartementets forslag om å sette vernepliktige inn mot demonstrantene...
FO henviser også til Grunnloven når de vegrer seg mot å assistere politiet. Det er paragraf 99, 2.-ledd de sikter til som sier: "Regjeringen er ikke berettiget til militær Magts Anvendelse mod Statens Medlemmer, uden efter de i Lovgivningen bestemte Former, medmindre nogen Forsamling maatte forstyrre den offentlige Rolighed og den ikke øieblikkelig adskilles, efter de Artikler i Landsloven, som angaar Oprør, ere den trende Gange lydelig forelæste af den civile Øvrighed." Altså et lovforbud med rikelige anledninger til å oppheve det samme forbudet. Det første unntaket kalles «lovalternativet» som hjemler bruk av militærmakt mot innbyggerne i fredstid hvis det eksisterer en særskilt lov om det. Det fins ikke en slik lov for øyeblikket, slik at FO i så måte har rett i at Grunnloven per i dag setter forbud mot en generell bruk av militære mot sivilbefolkningen. Det er bare det at paragraf 32 i utkastet til ny politilov er en lovfestelse av slik bruk, og dermed er en omgåelse av forbudet. Militært materiell rammes uansett ikke av lovforbudet i paragraf 99. Dette var konklusjonen til forfatterne av lovutkastet, etter at de hadde brukt forholdsvis stor plass til å drøfte paragraf 99.
I tilfelle opprør
Det andre alternativet til omgåelse av forbudet kalles; opprørsalternativet. Altså, hvis noen forstyrrer "den offentlige Rolighed" og de ikke sprer seg øyeblikkelig, kan politiet kort og godt bare lese fra "opprørslovene", og militæret kan settes inn, med loven i hånd, og gjøre det som gjøres må. Det er denne framgangsmåten som hovedsaklig ble brukt hver gang militæret ble satt inn mot streikende og annet utyske fram mot slutten av tredve-tallet. I Per Ole Johansens bok "Samfunnets pansrede neve" fra 89 står det - "I Kirkenes 1932 gikk arbeidsløse demonstranter inn i en brødbutikk og forsynte seg av brødvarene. Etter en kaotisk og aggressiv nærkamp mellom brødhyllene rekvirerte politiet assistanse fra nærmeste garnison. Politimesteren leste opprørsloven før brødsmulene ble sopt opp i ly av blanke bajonetter." Opprør er fortsatt forbudt, og politiet ser som kjent nærmest enhver liten demonstrasjon som tilløp til revolusjon - så pass dere!
Er det egentlig hold i Overkommandoens ord? En av grunnene til denne steile holdningen er for å befeste Forsvarets egenrådighet og for å vise at de ikke vil sette seg under andres kommando, aller minst under politietaten i den grad forslaget til ny politilov legger opp til. Forsvarets posisjon som en slags stat i staten vil de gjerne beholde. Generalløytnant Odd Svang-Rasmussen til Forsvarets Forum:"Bruk av Forsvarets materiell for gjennomføring av kontroversielle politiske beslutninger kan være med på å bygge ned inntrykket av Forsvaret som en instans som står utenfor politiske beslutninger." (Der fikk vi den). Da Forsvaret henviste til paragraf 99, som forbyr militær maktanvendelse mot sivilbefolkningen, var de også klar over at det var med forbehold. Det hadde de ingen betenkeligheter med!
Ambisiøst politi
Politiet er pinlig klar over sin allerede sterke maktstilling her i landet. De har media på sin side, en justisministerpost kontrollert av politimesterstanden for ikke å snakke om den gode lagkameraten, dommerstanden - som ikke alt for ofte går imot politiet. Etaten har vokst for hvert år, og er som sagt meget godt utrustet, om enn ikke overutrustet. Så kan man spørre seg om hva som er meningen med at politiet gir seg selv disposisjonsrett over hele det militære voldsapparatet. Er de så paranoide at de tror den store revolusjonen er nær forestående? I såfall er det et kompliment til de få revolusjonære her til lands. Uansett er det grunn til engstelse hvis lovutkastet, i sin nåværende form, går igjennom. Politiet har for vane å ikke begrense sin maktbruk, og hva de vil bruke sitt nye maktpotensiale til, ja...
God dag!