Frihetlig organ for ikkevoldskamp

Basta! #1

Møte med sjefen

Kongen har mange roller. Han er symbol i eventyr og i krig. Han er far og bestefar og oldefar. Han er sjefen for de væpnede styrkene, for statskirken og regjeringen. Han er statsoverhodet. Men hvor står han egentlig; hva mener han?

Øyvind Solberg hadde for en tid tilbake foretrede på slottet for å snakke om "Amnesty International og samvittighetsfanger i Norge".

Amnesty og kongen

Kongen har flere ganger oppfordret folk til å støtte Amnesty International. Dette kan virke ukontroversielt, også skiftende regjeringer har gitt sin støtte til Amnestys kamp for menneskerettighetene. Problemet er at Amnesty mener norske myndigheter bryter menneskerettighetene ved fengsling av militærnektere. Støtter Kongen Amnestys krav om løslatelse av norske samvittighetsfanger? Kongen ville ikke si det. Han ville helst ikke snakke om temaet i det hele tatt, bortsett fra at han mente det måtte være ytterst få militærnektere som ble fengslet. Derfor snakket vil om noe annet, som for eksempel abort.

Kongen og abort

Kongen var ikke tilhenger av fri abort og mente loven ikke var blitt vedtatt om den var blitt kalt "fosterdrapsloven". På den annen side støttet han kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp, men mente at kvinnene måtte bestemme før de ble gravide.

"Ikkevold en misforståelse"

Selv om kongen ikke ville si hva han mente om samvittighetsfanger i Norge, var det tydelig at han ihvertfall ikke hadde dårlig samvittighet. Han tvilte sterkt på at alle som nektet militærtjeneste egentlig hadde noen alvorlig overbevisning. Hans mening var at militærtjenesten er langt mer byrdefull enn siviltjenesten, slik at mange velger siviltjeneste av bekvemmelighetsgrunner. Han stilte seg også tvilende til at de forskjellige ikkevoldstilhengere han har overrakt Nobels fredspris egentlig var konsekvente. Vi må ha et militært forsvar, mente sjefen for Hæren, Marinen og Luftvåpenet. Et ikkevoldelig alternativ hadde han ingen forståelse for. "Ikkevold er en misforståelse", sa kongen.

Hvem har rett?

Kongen eller Amnesty? Kongen eller ikkevold? Begge deler er vanskelig å besvare fordi det ikke finnes noen autorativ dommer. Rekkevidden av FNs menneskerettighetserklæring kan ikke fastslås av noen domstol, det er idealer som til syvende og sist må forstås og tolkes av hver enkelt. Menneskerettighetene er langt på vei et resultat av hva folk tror. Fortsatt tror de fleste at et ikkevoldelig forsvar er urealistisk, utopisk - ja en misforståelse. Men stadig flere mener at krig er blitt urealistisk og uanvendelig; moden for historiens skraphaug. Idag kan nok et ikkevoldsforsvar virke urealistisk, men hvem har rett i år 2000 eller 3000?

Hvem er sjefen?

Ifølge grunnloven har kongen "høieste Befaling over Rigets Land og Sømagt" (det var ikke noe luftvåpen i 1814) og har "Ret til at begynde Krig til Landets forsvar og slutte Fred". Grunnlovens paragraf 5 sier: "Kongens Person er hellig, han kan ikke lastes eller anklages". Grunnloven forutsetter at det bak kongen står en høyere sjef; kongen er forpliktet til å bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion (gr. 1, paragraf 4) som i sine bekjennelsesskrifter sier: "all øvrighet i verden er skapt og innsatt av Gud".
Selv om kongens reelle makt stadig har avtatt, er det klart at han stadig har stor betydning med sin aktive støtte til monarkiet (en bestemt styreform), kirken (en bestemt religion) og det militære forsvar (en bestemt form for forsvar). Fra et ikkevoldsperspektiv er også sjefen problematisk. Nøkkelen til ikkevoldelig kontroll av makt er at de styrende er avhengig av befolkningens aktive eller passive støtte. Og den ressursen er det bare hver enkelt som er sjef over.