![[Kampanjen Mot Verneplikt]](kmvsymb.gif)
Dette er skriv fra justisdepartementet til politimestrene og lensmennene om endringer i militærnekterloven i 1991, og om hvordan de skal forholde seg når de skal forhøre militærnektere.
----------------------------
DET KGL. JUSTIS- OG POLITIDEPARTEMENT
RUNDSKRIV G-18/91 JNR. 27/91 PJS VT/mwb 18.1.91
Politimestrene
Lensmennene
ENDRINGER I LOV AV 29. MARS 1965 NR. 3 OM FRITAKING FOR MILITÆRTJENESTE AV OVERBEVISNINGSGRUNNER OG I MILITÆR STRAFFELOV AV 22. MAI 1902 NR. 13
VEILEDNING TIL BRUK VED MUNTLIG FORKLARING FOR POLITIET - VERNEPLIKTIGE MANNSKAPER SOM SØKER SEG FRITATT FOR MILITÆRTJENESTE AV OVERBEVISNINGSGRUNNER.
Det ble vedtatt endel endringer i lov om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner (fritaksloven) og i militær straffelov ved lov av 22.6.90.
Justisdepartementet vil nedenfor redegjøre for de endringer i fritaksloven som er av betydning for politiets arbeid med militærnektersakene, samt informere om endringer i den militære straffelov. Det vil videre bli gitt en ajourført veiledning til bruk ved muntlig forklaring for politiet etter fritakslovens paragraf 2.
Paragraf 1 i fritaksloven er endret slik at nektingsgrunnlaget er utvidet. bestemmelsen lyder nå:
"Er det grunn til å gå ut fra at en vernepliktig ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning, herunder at han derved tvinges til å bryte verdier som for han er av fundamental betydning og som er knyttet til bruk av masseødeleggelsesvåpen slik at de kan påregnes brukt i dagens forsvar, fritas han for slik tjeneste av vedkommende departement eller ved dom i samsvar med reglene i denne lov."
Dersom mannskapet i søknaden eller under den muntlige forklaringen for politiet anfører at nektingsgrunnlaget er basert på motstand mot masseødeleggelsesvåpen (herunder kjernefysiske, kjemiske og bakteriologiske våpen) må han spørres nærmere om dette under den muntlige forklaringen for politiet. Han må spesielt redegjøre for under hvilke omstendigheter han eventuelt vil akseptere å delta i et konvensjonelt forsvar.
Paragrafene. 5, første ledd og 7, første ledd er endret slik at Regjeringsadvokaten overtar oppgaven som statens prosessfullmektig i stedet for påtalemyndigheten på alle trinn i domstolsbehandlingen i en fritakssak. Departementet vil komme tilbake med nærmere informasjon om overgangsregler i forbindelse med ikrafttredelsen 1.7.91 av endringene i paragrafene. 5, første ledd og 7, første ledd.
Nytt paragraf 5 i fritaksloven bestemmer at det kan reises søksmål mot et mannskap som etter å ha fått avslag på sin søknad og etter å ha erklært seg villig til å gjøre militærtjeneste, likevel fremmer ny søknad som departementet ikke finner gir grunn for fritak. Dette gjelder selv om den vernepliktige påny erklærer seg villig til å oppfylle sin militære tjenesteplikt.
Fritakslovens paragraf 6, fjerde ledd, siste punktum er opphevet. Dette innebærer at ankefristen i militærnektersakene blir i samsvar med den alminnelige ankefrist på 2 måneder for sivile saker i tvistemålslovens paragraf 360, første ledd.
Fritakslovens paragraf 19, nytt annet ledd lyder:
"Tjenestepliktig som i hensikt å unndra seg sin sivile tjenesteplikt unnlater å møte etter innkalling til tvangsmessig avtjening som nevnt i paragraf 20 eller som i samme hensikt uten tillatelse forlater eller uteblir fra slik tjeneste, straffes med fengsel fra 3 måneder til 2 år. I gjentagelsestilfelle er straffen fra 1 til 3 år."
Ordningen med å benytte ordinær fengselsstraff vil erstatte tidligere ordning med tvangsmessig avtjening av siviltjenesten i anstalt under Fengselsstyrets administrasjon. Lovendringen innebærer at det innføres likebehandling av sivile tjenestepliktige som nekter å avtjene siviltjeneste, og vernepliktige mannskaper som ikke er godkjent som militærnektere, men som likevel nekter å utføre militærtjeneste i den hensikt å unndra seg tjenesten.
Straffebestemmelsen i fritakslovens paragraf 19, første ledd består uendret. Departementet vil fortsatt ikke anmelde overtredelser av paragraf 19, første ledd der mannskapet påberoper seg en prinsipiell grunn til ikke å møte. Det vil imidlertid ikke foreligge noen slik begrensning når det gjelder anmeldelser for overtredelse av paragraf 19, annet ledd.
Militær straffelov paragraf 35, annet ledd lyder etter lovendringen:
"I gjentagelsestilfelle er straffen fengsel fra 1 til 3 år og for alltid fradømmelse av retten til å gjøre tjeneste i rikets krigsmakt".
Lovendringen innebærer at det er satt en grense for muligheten til å innkalle den vernepliktige til tjeneste. Etter rettspraksis blir de vernepliktige allerede idag fradømt verneretten ved annen gangs domfellelse etter paragraf 35.
Endringene i fritakslovens paragrafene 5, første ledd og 7, første ledd trer i kraft 1.7.91. De øvrige endringer i fritaksloven og endringen i Militær Straffelov trådte i kraft 1.1.91.
NY VEILEDNING TIL BRUK VED MUNTLIG FORKLARING FOR POLITIET
Når et vernepliktig mannskap søker seg fritatt for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, fastslår paragraf 2 i lov av 19.3.65 nr. 3 at politimesteren skal innhente søkerens muntlige forklaring. Videre skal han, såvidt mulig, skaffe tilveie opplysninger om søkerens alminnelige livsforhold og annet som kan klargjøre saken.
Justisdepartementet avgjør på denne bakgrunn hvorvidt det er grunn til å gå ut fra at søker tilfredsstiller de krav til en pasifistisk grunninnstilling som er oppstilt i lovens paragraf 1:
Søkerens overbevisning skal være alvorlig, og den skal ha ledet til at han ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art. Det oppstilles med andre ord et krav om fasthet, styrke og et reservasjonsløst innhold med de begrensninger som er omtalt nedenfor.
Lovens ordlyd er generell, og den sentrale rettskilde er den foreliggende rettspraksis.
Med dette utgangspunkt har departementet utarbeidet nedenstående veiledning til bruk for politiet når mannskapets muntlige forklaring skal opptas.
GENERELT OM DEN MUNTLIGE FORKLARINGEN
Forklaringen legges opp slik at mannskapet muntlig og mest mulig fritt får redegjøre for det han mener har betydning for å klargjøre søknaden og belyse den påberopte overbevisning. Mannskapet skal ikke få benytte standard "avkrysningsskjemaer" med hypotetiske spørsmål. Det er viktig at den som opptar forklaringen på forhånd har gjennomgått saksdokumentene, samt brakt på det rene hvorvidt mannskapet har begått straffbare handlinger.
OVERBEVISNINGENS GRUNNLAG
Mannskapet må forklare hva slags grunnlag overbevisningen bygger på: religiøst, humanetisk, politisk etc.
OVERBEVISNINGENS INNHOLD
For å klarlegge innholdet av mannskapets overbevisning er det viktig at han besvarer endel hypotetiske spørsmål. Spørsmålene knyttes til situasjoner av en viss nærhet, og med relevans til lovens krav ("-ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art-").
Sentralt er derfor konfliktsituasjoner hvor anvendelse av militære styrker er aktuelt, typisk ved et angrep på landet, under en okkupasjon eller under et voldsregime. Som sammenligningsgrunnlag kan man benytte f.eks. 9. april 1940 eller forholdene i et aktuelt konfliktområde, f.eks. Sør-Afrika. Mannskapet bør oppfordres til å redegjøre for sin opptreden i en slik tenkt situasjon, og samtidig forklare hvor meget som skal til for at han eventuelt kunne tenke seg å delta i væpnet kamp, opprør e.l.
Dersom mannskapet har problemer med å sette seg inn i situasjonen i aktuelle konfliktområder kan han spørres om han kan utelukke egen væpnet motstand som siste utvei, dersom forholdene i Norge skulle bli endret slik at elementære menneskerettigheter blir krenket.
Dersom mannskapets overbevisning bygger på politisk grunnlag, må det bringes på det rene om Norges NATO-medlemskap har noen betydning for søknaden. Han bør i slike tilfelle spørres om han kunne gjøre militærtjeneste dersom Norge var alliansefritt. Hvis motstand mot atomvåpen utgjør endel av nektingsgrunnlaget, henvises til det som er sagt ovenfor vedrørende endringen i fritakslovens paragraf 1. Det er da av vesentlig betydning at det klargjøres om mannskapet kan tenke seg å delta i et konvensjonelt forsvar og hvilke betingelser som da i tilfelle må være oppfylt.
Mannskapet bør også spørres om sitt syn på fredsbevarende styrker, og om han selv kunne tenke seg å delta i slike, f.eks. FN-styrken i Libanon.
Rettspraksis har godtatt at et mannskap vil kunne anvende våpen/makt i nødvergesituasjoner. Mannskapet bør allikevel forbeholdes en slik situasjon, da det er av betydning å få brakt på det rene hvordan han forstår nødvergebegrepet. Ekstreme situasjoner er uten betydning, f.eks. hvordan han vil forholde seg hvis nære familiemedlemmer blir (forsøkt) drept eller voldtatt. Slike spørsmål bør derfor ikke stilles. Mannskaper som i en krigssituasjon er villige til å forsvare seg selv og sin familie med våpen, bør spørres om hvor langt han er villig til å gå, om han f.eks. også vil forsvare sine venner, sin hjembygd etc.
For å kunne klarlegge innholdet av mannskapets overbevisning, er det svært viktig at han gir klare svar på de hypotetiske spørsmålene. Det er et problem ved departementets behandling av fritakssaker at mannskapet i den muntlige forklaringen for politiet ikke blir stilt hypotetiske spørsmål eller at han unnlater å besvare disse spørsmålene. dersom de hypotetiske spørsmålene ikke er tilfredsstillende besvart, må saken returneres politiet med anmodning om nytt avhør. Dette innebærer merarbeid for politiet og departementet, og bør unngås.
Dersom mannskapet på et hypotetisk spørsmål svarer at han "tror", "mener" e.l. at han ikke vil gripe til våpen, bør han stilles ytterligere spørsmål for å få frem hva han egentlig mener.
Endel mannskaper gir under politiforklaringen uttrykk for en positiv holdning til Forsvaret, og har ingen innvendinger mot at andre avtjener militærtjeneste. De kan imidlertid ikke selv tenke seg å utføre slik tjeneste. Disse mannskapene bes spurt om hvordan synet på berettigelsen av et væpnet forsvar harmonerer med en pasifistisk overbevisning. De bør herunder redegjøre for hvorfor det er i strid med deres alvorlige overbevisning å utføre en tjeneste som de mener andre bør utføre. For å unngå merarbeid med nye politiavhør, er det viktig at disse spørsmål blir avklaret.
OVERBEVISNINGENS FASTHET OG STYRKE
Når overbevisningens fasthet og styrke skal klarlegges, er det viktig at tjenestemannen på forhånd har gjennomgått de foreliggende saksdokumenter. Departementet har inntrykk av at dette ikke gjøres i tilstrekkelig grad, noe som innebærer merarbeid for politiet og departementet i forbindelse med at det må foretas nye politiavhør.
Mannskapet bør forklare hvor lenge han har hatt sin overbevisning, og gjerne oppgi hva som har vært eventuelle utløsende faktorer. Videre bør han oppgi i hvilken utstrekning han har tilkjennegitt sitt syn utad, f.eks. ved medlemsskap i organisasjoner (FMK e.l.). han bør oppgi eventuelle referanser eller personer han ønsker avhørt.
Ved en troverdighetsvurdering som man her står overfor, bør forklaringen tilrettelegges med henblikk på å få klarlagt eventuelle vikarierende motiver. Slike motiver kan ha sitt utspring i mistrivsel, problemer med å tilpasse seg kommandoforhold, problemer med å bo langt hjemmefra etc. Dette vil kunne fremgå av saksdokumentene (søknad innsendt umiddelbart etter overflytting til Brig. N, tidligere søknad om overføring til HV eller søknad kort tid etter avslag på søknad om utsettelse m.v.), eller av mannskapets opptreden overfor tjenestemannen. Andre faktorer som kan spille inn er medisinske problemer, eller en alminnelig frykt for våpen (skuddredsel). Dersom mannskapet tidligere er straffet eller er under straffeforfølgning er det viktig at dette fremkommer i politirapporten. Det vil kunne svekke hans påstand om at han har en pasifistisk grunninnstilling, og det kan være med på å svekke mannskapets alminnelige troverdighet. Det første vil være tilfelle ved voldsanvendelse, det siste ved andre straffbare forhold som vinningsforbrytelser og grove tilfeller av promillekjøring. Dersom det foreligger en voldshandling må mannskapet spørres hvordan denne harmonerer med hans påberopte overbevisning. Hvis det foreligger andre straffbare forhold og disse synes å være en del av mannskapets livsførsel, bør han også spørres om hvordan dette harmonerer med hans overbevisning.
RAPPORTSKRIVERENS MERKNAD
Dersom rapportskriveren ser behov for det, redegjør han for det generelle inntrykk han fikk av mannskapet under forklaringen. Rapportskriveren skal ikke foreta noen vurdering av hvorvidt mannskapet tilfredsstiller lovens krav.
POLITIMESTERENS PÅTEGNING
På bakgrunn av de opplysninger som foreligger oversendes sakens dokumenter med politimesterens begrunnede anbefaling. I de tilfeller hvor politimesteren ikke finner å kunne anbefale søknaden, skal han henvise til de punkter han mener er diskvalifiserende.
OVERSENDELSEN
Det skal alltid tas en kopi av politirapporten til departementets bruk. Dette unnlates i stor utstrekning i dag. Det anmodes derfor om at denne rutinen skjerpes.
Saken oversendes departementet så snart som mulig etter at forklaring er opptatt.
FORKYNNELSE AV DEPARTEMENTETS VEDTAK OM Å AVSLÅ EN SØKNAD OM FRITAK FOR MILITÆRTJENESTE
Politimesteren forkynner avslagsvedtak for mannskapet i henhold til fritakslovens paragraf 4. Sakens dokumenter skal deretter oversendes vedkommende vernepliktsforvaltning, tidligere krigskommissariat. I endel tilfelle sendes saken feilaktig tilbake til departementet, og man benytter derfor denne anledning til å minne om at vernepliktsforvaltningene er rette instans.
Dette rundskriv opphever rundskriv G 188/86.
Etter fullmakt
--------------------
Spørsmålsliste i politiavhør
Disse spørsmålene kan du få av politiet i avhør. De er uarbeidet av justisdepartementet.
Angrep på Norge
1. Mener du Norge bør forsvare seg om landet blir utsatt for et militært angrep?
2. Hvis ja, med hvilke midler?
3. Hvis nei, betyr det at vi skal godta enhver form for undertrykkelse?
4. Mener du det var galt at landets myndigheter grep til militære midler ved Tysklands angrep på Norge i 1940?
5. Hva ville du gjort i 1940?
6. Hva ville du gjort om Norge ble angrepet idag?
Om krig
7. Mener du det er forskjell på angrepskrig og forsvarskrig?
8. Har du hørt om begrepet "rettferdig krig"?
9. Er det noen krig du mener har vært riktig?
10. Ser du noen forskjell på krig i vanlig forstand og FNs fredsskapende eller fredsbevarende operasjoner?
11. Vet du forskjellen mellom FNs "fredsbevarende" og "fredsskapende" operasjoner?
12. Mener du det var galt av FN å etablere internasjonale styrker mot Iraks okkupasjon av Kuwait?
13. Mener du det vil være galt om FN griper inn i rest-Jugoslavia med militære midler?
14. Mener du det er galt at FNs fredsbevarende styrker er bevæpnet og kan skyte i selvforsvar?
Om bruk av makt/vold
15. Mener du lovbrytere skal kunne hindres med makt og om nødvendig med vold?
16. Mener du politiet bør være bevæpnet?
17. Mener du militæret skal kunne gripe inn om politiet ikke makter å hindre lovbrudd (f.eks. større terroraksjoner)?
18. Kunne du bruke vold og eventuelt ta liv for å hindre en sinnssyk fra å ta liv av uskyldige?
19. Kunne du bruke vold og eventuelt ta liv for å hindre at noen tar ditt liv?
20. Eller dine nærmeste (kone, barn, foreldre, slektninger, naboer - hvor går eventuelt grensen)?
21. Mener du det kan være riktig å ta livet av en diktator eller tyrann for å hindre at han setter igang krig som setter millioner av liv på spill?
22. Mener du at det norske militærvesenet bør opprettholdes omtrent slik det er idag, reduseres eller avskaffes helt?
Om å ta liv
23. Hva mener du om dødsstraff?
24. Om abort?
25. Om selvmord - bør det være fritt opp til den enkelte om han/hun velger å avslutte sitt eget liv?
26. Mener du det kan være riktig å hjelpe noen til å begå selvmord (f.eks. en håpløs syk som ikke har annet enn lidelse å se fram til når den syke selv ber om hjelp til å få dø)?
27. Er det noen forskjell på å ta liv av mennesker og å ta liv av dyr?
28. Hva mener du om jakt og slakt? Spiser du dyr?
Hva har du gjort/hva vil du gjøre?
29. Hvilke forhold har ført til den overbevisningen du har?
30. Prøver du å få andre til å nekte militæret?
31. Kan du bevise at du har en alvorlig overbevisning mot å gjøre militærtjeneste?
32. Hva vil du gjøre om du ikke blir fritatt for militærtjeneste?
(Vil du gå i militæret eller vil du heller havne i fengsel?)
33. Hva vil du gjøre hvis du blir fritatt? (vil du gjøre siviltjeneste eller vil du også nekte å gjøre det?)
Noen andre spørsmål
34. Er det ikke illojalt av deg at du nekter å delta i et eventuelt forsvar av landet? Da faller jo byrden på andre, mens du får fordelene ved en effektiv forsvarskamp.
35. Skjønner du de som mener at militær maktbruk kan være nødvendig?
36. Hvis du ikke vil ta liv for å redde mange - kanskje millioner - vil du ikke da ha et ansvar for at disse millionene blir drept?
37. Kan det ikke være situasjoner som er så forferdelige at de må bekjempes med alle midler? Kan det ikke være situasjoner hvor målet helliger midlet?
38. Hva mener du om frigjøringsbevegelser som bruker voldelige midler?
Hvis du har en viss forståelse - kunne du deltatt med voldelige midler om du hadde vært i samme situasjon?
39. Hvorfor tror du Den norske kirke deltar i militæret med feltprester o.s.v.?
40. Hvordan ville det gå om alle mente det samme som deg?
![[Militærnekter-ABC Hovedmeny]](abc.gif)
[Hjem]