Alternativer til militæret

Om bare...

Militæret fører til så enorme omkostninger og lidelser at knapt noen kan la være å tenke på alternativer. En verden uten militærvesen hadde selvfølgelig vært ønskemålet og det er faktisk også FNs erklærte mål. Om de ressursene som idag brukes til militæret isteden ble brukt til fredelige formål, kunne svært mange av verdens problemer bli løst. En tredjedel av verdens militærutgifter er nok til å gi alle mennesker på jorda et minimum av mat, klær, helse og bolig. Til prisen av ti F16- fly kunne analfabetismen bli utryddet (bare i Norge har hittil 15 F16-fly styrtet). Prisen av en atombombe tilsvarer hva det ville koste å vaksinere alle verdens barn mot de viktigste barnesykdommene. Det er ingen tvil om at svært mange av de problemer som fører til krig, kunne blitt løst om bare militærutgiftene ble brukt forebyggende.

En pen tanke, men.........

Også mange militære kunne ønske seg å avskaffe militæret, men "verden er dessverre ikke slik at det er mulig. Det kan alltid komme en Hitler eller Saddam Hussein. Uten et militært forsvar er landet åpent for okkupasjon. Det ville bli fritt fram for de som vil bruke militærmakt for å oppnå fordeler eller utvide landets territorium. Vi vil ikke en gang til bli tatt på senga som i 1940. Vi vil ikke en gang til stå maktesløse og se at millioner av mennesker havner i gasskamrene. Pasifismen er en pen tanke, men i praksis fungerer det ikke å snu det annet kinn til. Selvfølgelig hadde det vært best om vi slapp å ha et militært forsvar, men da måtte også den militære trussel fra andre land falle bort."

"Morderne bør begynne"

Alle har hørt disse argumentene i mange varianter og fasonger. I sin konsekvens fører de til at det aldri kan bli mulig å avskaffe militærvesenet; det vil alltid være mulig at noen kan bruke militære trusler; verken atomvåpen eller "vanlige" våpen kan avoppfinnes og det kan alltid tenkes noen som er villig til å bruke dem. Eller - som den franske statsministeren Clemenceau engang sa under en debatt om dødsstraffen: "Jeg er tilhenger av å oppheve dødsstraffen - forutsatt at morderne begynner!"

Retten til selvforsvar

Ethvert menneske har rett til å forsvare sitt liv og enhver nasjon har rett til å forsvare sin eksistens. Spørsmålet er bare hva som er det beste forsvar. I USA forstås retten til å forsvare seg slik at enhver har rett til å bære skytevåpen. Det fører til at omkring 60.000 amerikanere blir drept hvert år - av de samme våpen. Selv om det er mulig å ta liv uten skytevåpen, ville det skjedd langt færre drap om skytevåpen ikke var så lett tilgjengelig (den amerikanske statistikken viser at det i tillegg til de 60.000 som blir skutt hvert år også er ca. 5.000 som blir drept med andre metoder). Sett fra et annet land, virker det opplagt at retten til å forsvare seg med skytevåpen i USA fører til at flere blir drept. Sett fra en annen planet ville det virket opplagt at retten til å forsvare seg med militære midler fører til at jordas befolkning påfører seg enorme unødvendige lidelser.

Det vil alltid være konflikter

Det vil alltid være konflikter mellom mennesker og grupper av mennesker. Mange konflikter kunne vært unngått, men en konfliktløs verden er utenkelig - og heller ikke ønskelig. Konflikter og uenighet er på mange måter en ressurs som kan føre til en positiv utvikling. Spørsmålet er ikke hvordan man helt skal unngå konflikter, men hvordan konfliktene skal løses uten at krigens barbari slippes løs.

I fredsbevegelsens spede begynnelse fra midten av forrige århundre var alternativet overnasjonale regler som statene bandt seg til ved konvensjoner. Konflikter skulle løses ved forhandlinger og voldgift - og hvis de allikevel ikke ble løst skulle krigen ihvertfall føres på en "sivilisert" måte. Det siste betydde forbud mot visse våpen (dum-dum-kuler og senere giftgass, jfr. arbeidet idag for å forby bruk av atomvåpen) samt regler til vern av sivilbefolkningen, behandling av sårede, krigsfanger o.l. Dette arbeidet har båret frukter. Krig som middel for å løse konflikter er blitt uaktuelt og foreldet i store deler av verden. At en konflikt mellom Norge og Sverige skulle føre til krig er utenkelig idag. Etter to verdenskriger er det like utenkelig med en krig mellom Tyskland og Frankrike eller Frankrike og England. Men den gamle militære tankegangen er fortsatt levende.

På samme måte som militær planlegging til langt opp i tredveårene tok sikte på et militært angrep fra Sverige, er det fortsatt det tyske angrepet på Norge for over 50 år siden som farger forsvarsplanleggingen. Selv om Tyskland som mulig fiende forlengst er skiftet ut, kan det teoretisk tenkes et militært angrep på Norge eller en militær konflikt som landet blir dratt inn i. For å sikre seg mot et nederlag i en slik teoretisk konflikt opprettholdes en militær beredskap som forsterkes gjennom den militære alliansen i NATO.

Ikkevoldelig løsning av konflikter

De aller fleste konflikter blir løst uten at partene tyr til vold eller militære midler. Selv om ikkevoldelige kampformer har forekommet siden tidenes morgen, finnes det ikke mer systematiske beskrivelser før omkring 1930. Den første omfattende behandlingen av et ikkevoldelig forsvar istedenfor et militært kom i 1958 (Stephen King Hall: Defence in the Nuclear Age). Under fredsbevegelsens oppsving i 60-årene ble ideen om et ikkevoldelig forsvar videreutviklet av bl.a. Johan Galtung i Norge, Theodor Ebert i Tyskland, Adam Roberts i England og Gene Sharp i USA. Og etter den (hovedsaklig) ikkevoldelige frigjøringen i Øst-Europa på slutten av 80-tallet, har interessen for et ikkevoldelig alternativ til den militære modellen fått vind i seilene. Ikke minst gjelder det forskning omkring tidligere bruk av ikkevoldskamp som har fått liten plass i historiebøkene i forhold til krig og voldelige begivenheter.

"Det er neppe tvil om at ikke-militært forsvar, dersom det virkelig var godt planlagt og forberedt, ville kunne virke avvergende, og dessuten være et forsvar som vil gjøre det meget vanskelig for en fiende å få trumfet sin vilje igjennom. Men, professor Galtung, - De glemmer en meget viktig ting; en befolkning i stand til å gjøre alt det som et ikke-militært forsvar krever, vil samtidig være en fullstendig uregjerlig befolkning fordi den vil kunne bruke alle disse metodene også mot sin egen regjering!"

Dette er Johan Galtungs oppsumering av reaksjonen fra tilhørere etter å ha foredratt om ikke-militært forsvar. Forsamlingen var sivile og militære topper med stor makt både i Sverige og Norge som hadde invitert han til mer eller mindre lukkete møter om emnet rett etter oppstanden i Tsjekkoslovakia i 1968. (Den vanskelige ulydigheten, PAX 1981)

Sosialt forsvar - det nye forsvaret

Sosialt forsvar er det begrep som nå vanligvis brukes om et forsvar uten militære midler. Et sosialt forsvar tar sikte på å forsvare det sosiale liv; folks rettigheter og friheter. Selv om et sosialt forsvar også tar sikte på forsvar av et landområde, er det ikke her tyngdepunktet ligger slik som ved et militært forsvar. Et sosialt forsvar retter seg ikke bare mot militære trusler fra ytre fiender, men mot miljøtrusler og krenkelser av menneskerettighetene. I den siste sammenheng er sosialt forsvar et gammelt kampmiddel; politiske rettigheter som ytringsfrihet, stemmerett og streikerett er kjempet fram med ikkevoldelige midler. Det nye er at ikkevoldelige midler skal erstatte det gamle militære forsvaret.

Kampmidlene

Gene Sharp har i sitt hovedverk (The Politics of Nonviolent Action) beskrevet og gitt historiske eksempler på 198 ulike metoder for ikkevoldskamp. Han deler dem i tre hovedgrupper:

Symbolske aksjoner som demonstrasjoner, offentlige møter, brevskrivning, navnelister, løpesedler, gateteater og bruk av symboler som f.eks. T-skjorter eller binders (brukt av den norske ikkevoldelige motstanden mot nazi-okkupasjonen).

Ikkesamarbeid som streiker, boikott, vernepliktsnekting, skattenekting, falske sykmeldinger, arbeid "etter bokstaven", neglisjering av brev (innkallinger), gå under jorda, dra utenlands.

Direkte aksjoner og intervensjon som blokade, sit-ins, faste, omvendt streik, ødeleggelse av informasjon og registre, sabotasje og alternative institusjoner for media, transport, velferd, utdannelse og styring.

Denne inndelingen har dannet skole, men det dukker stadig opp varianter som Sharp ikke har med i sin oversikt. I 30-årene sa Gandhi: "Vi forbløffes stadig over nye oppfinnelser på voldens område. Men jeg hevder at langt flere og uanede oppfinnelser kommer til å gjøres innen ikkevold."

Fellestrekket ved alle ikkevoldsmetodene er at de baserer seg på prinsippet om at ingen makthaver - enten det er en arbeidsgiver eller demokratisk eller diktatorisk regjering kan opprettholde makten uten folks aktive eller passive støtte. At makten «kommer ut av geværløpet» er bare riktig så lenge trusler om vold fører til at folk godtar eller i det minste finner seg i makthavernes direktiver. De kommunistiske regimene i Øst-Europa falt sammen etterhvert som stadig større deler av befolkningen ikke lenger lot seg skremme av trusler om vold og fengslinger fra politiet og militæret.

Sosialt forsvar virker, men det er ikke noe tryllemiddel. Selv om det finnes mange eksempler på suksessfulle ikkevoldskampanjer, er det også eksempler på det motsatte. Men for hvert feilslått tilfelle av ikkevoldskamp, kan man finne minst like mange eksempler på kamper med voldelige midler som har slått feil - og stort sett med langt mer katastrofale følger.

Det gamle forsvaret - og det nye

Det gamle forsvaret er dyrt, bidrar til å opprettholde krig (og tankegangen om at makten gror ut av geværløpet), er langt på vei unndratt demokratisk kontroll, underkuer egen befolkning, og hvis det mot formodning skulle bli brukt vil det høyst sannsynlig ikke engang virke som planlagt.

Det nye forsvaret er billig, frivillig, fører til mer frihet og demokrati og hindrer krig. De som er vant til den militære tankegangen overser ofte denne selvfølgeligheten. For at det skal bli krig må det være være to parter som bruker militære midler. Krig er ikke noe som bare skjer, men noe som besluttes. At et sosialt forsvar utelukker krig, løser selvfølgelig ikke problemene. Et land som baserer seg på et sosialt forsvar kan allikevel bli utsatt for militært overfall og forsøkt underkuet. Men det er vanskeligere å rettferdiggjøre et slikt overfall om landet ikke har et militært forsvar. Og ikkevoldelige midler vil kunne bryte ned en okkupasjon - selv om det kan ta tid. Alle kan delta i et sosialt forsvar på frivillig grunnlag, i motsetning til det militære forsvar hvor bare en liten del av befolkningen forutsettes å delta i forsvarskampen. Et sosialt forsvar forutsetter ikke underkuing av egen befolkning; at noen fratas friheten fordi det anses som nødvendig for å opprettholde militæret og vernepliktssystemet. Det er samsvar mellom mål og midler.

På mange måter står militært forsvar og sosialt forsvar i sterk kontrast. Selv om forsvarstanken er felles er ideene vidt forskjellige. Mens det militære forsvaret er bygd opp omkring lydighet og at soldater blindt følger ordre, bygges det sosiale forsvar opp omkring evnen til ulydighet og til selv å ta ansvar.

Du kan begynne!

Selv om ikkevoldelige forsvarsformer har vist seg å være virkningsfulle, har ingen nasjon hittil basert seg på et forberedt ikkevoldelig forsvar. Det kan ha sammenheng med at en befolkning som har trening og vilje til ikkevoldelig forsvar kan true maktstrukturene i samfunnet. Det er liten grunn til å tro at et sosialt forsvar kan gjennomføres ovenifra - ikke minst fordi denne type forsvar beror på aksjoner som må komme fra grasrotnivå. Mange typer ikkevoldsaksjoner forutsetter stor deltagelse. En demonstrasjon med et fåtall deltagere kan være like virkningsløs som en streik som ikke støttes av det store flertall. Men med det store arsenalet av aksjonsformer, kan allikevel noen få personer - eller kanskje bare en - få betydning. Rosa Parks som nektet å stå på bussen (Montegomery 1955) når det var ledige seter for hvite, ga støtet til de svartes borgerrettighetskamp. Etter hennes arrestasjon satte Martin Luther King igang bussboikotten som et år senere førte til at segresjonen på offentlige busser ble erklært ulovlig og et tiår etter at tilnærmelsesvis rettslig likestilling ble gjennomført.

Sosialt forsvar for rettigheter er altså noe som kan starte med en person som nekter å godta at elementære rettigheter ikke blir respektert. Sosialt forsvar venter ikke på klarsignal fra noen politisk elite eller på at verden skal forandre seg før man gjør noe. Sosialt forsvar blir ikke vedtatt, men blir til etterhvert som flere finner ut at det er et bedre alternativ enn det gamle militære forsvaret. Om du krever din rett til å tenke fritt og ikke ta andres liv har du allerede gitt et bidrag til utviklingen av et sosialt forsvar!

[Hjem]